Siste etappe
Jeg var, som sagt, VELDIG klar for å ta bussen hjem neste dag. MEN jeg stålsatte meg! Jeg var jo så tørr og varm etter en natt på hotell at jeg trodde jeg vill forbli tørr og varm for alltid! Fem på tolv ringte de fra resepsjonen og lurte på om vi ikke skulle sjekke ut snart, så da var det point of no return. Da hadde vi sittet inne og sett på pøsregnet hele morgenen…
Med «friskt mot» subbet jeg mot båten og tenkte at dette fikk bare gå bra! Skal ikke gå i detaljer om selve turen, men seilfolket sa vi hadde griseflaks med vinden, for den hadde snudd i løpet av de dagene vi hadde vært borte. Vi suste innover Oslofjorden, like greit som vi suste utover, uten å måtte krysse og styre fælt med seil. Så egentlig var turen grei, bortsett fra at jeg var kald – til tross for seilerdress som skulle holde borte vind og regn. Det var kapteinen som måtte sitte ute i blesten, mens jeg gikk litt ut og inn. Bildene under taler egentlig for seg.
Da vi kom hjem, fikk jeg endelig mitt etterlengtede fotbad som jeg hadde drømt om – og jeg puttet kapteinens føtter også oppi!
Finalen – København!
Vi hadde en ukes ferie igjen og måtte jo fylle den med noe! Så, bare få dager etter at jeg frøs meg hjemover i en liten seilbåt, våt og kald, var vi på vei ut med DFDS til København, med lugar, dusj og tørr seng. Vi passerte der vi hadde seilt ut og det var en nytelse å reise sivilisert (hehe, seilfolk gremmes nok ved denne kommentaren…)
Takk for at du fulgte historien min om seilskrekk! 🙂 De siste bildene kommer under her:
Innpakket i seildress:
Fornøyd kaptein, til tross for været
Endelig fotbad!
Like ved Tivoli i København:
En god «frokost» i Nyhavn. Lunsj, altså. «Morgenmad» hadde vi på hotellet:
«Frokost» i Nyhavn:
Cybersiri drar på bobiltur 
Legg igjen en kommentar