Dagen med skrekken
Den neste dagen kom vi oss til Åsgårdstrand og la oss til i gjestehavna der. Det er visst et typisk stoppested for folk som er på vei nedover til Sørlandet. Der er det er fint hotell med dusj som vi fikk låne, så da var dét behovet dekket for en stund. I Åsgårdstrand fant vi dagen etterpå, et deilig konditori som fikk dekket frokostbehovet. Åsgårdstrand er blant annet kjent for at Edvard Munch bodde her og at blant annet «Pikene på broen» er malt her.
Da vi forlot Åsgarsdtrand, var det i mye vind og ikke noe jeg likte å være med på, med skumtopper på sjøen og langt fra land. Jeg fikk beskjed om å legge båten «opp mot vinden» mens Bård skal styre med seilene. Men det er jammen ikke lett å vite hvordan jeg gjør det når jeg ikke vet hvor vinden kommer fra og hvordan jeg skal rore. Det gikk som det måtte gå, bommen svingte fra den ene siden til den andre, Bård ropte og jeg var redd for han skulle falle på sjøen og i det hele tatt. Et av de vondeste minnene fra turen. Kaldt var det også. Og vått. Bård satte opp en «spree» og en «jib preventer», i følge reiseboka mi, som jeg nettopp fant. Puh!
Vi lurte på om vi skulle dra mot Hvasser eller finne oss et sted å legge inntil, da vi bestemte oss for Hvasser. Da var vi litt for nær en grunne og den skrapte vi selvfølgelig borti, og jeg ble livredd. JEG SKAL PÅ LAND! forlangte jeg, og sånn ble det – og Hvasser ble lagt på is for en stund. Må legge til at kjølen på båten er av stål og Bård sa det ikke var farlig, men likevel. Skremmende nok for meg.
Dermed havnet vi i Knarberg gjestehavn, hvor det var både dusj og do, og jeg var fornøyd. Bildene under, er fra Knarberg gjestehavn, for vi tok visst ingen bilder fra Åsgårdstrand.
Middag i det fri – med hvite legger:
Her ligger båten:
Dessert. Friterte bananer med Non Stop:
Cybersiri drar på bobiltur 